I dag har vi to skolesystemer og to yrkes forståelser når det gjelder begreper for det å ha et yrke og et arbeid. Vi har universitets utdannelse og yrkesskole utdannelse. Og denne adskillelsen trer alt for tydelig frem i vårt samfunn og det trer enda mer frem for dem som skal eller må ta et valg tidlig som barn/ungdom. For denne forskjellen mellom studier og arbeid skjer før de er klar over sine muligheter og sitt naturlige tilpasnings talent, fordi det skal mye på plass når det gjelder hjerne og kropp i ung- dommens tiden mellom 14 – 21 år.
For nå gjelder det også om et medfødt lynne og en sinns forståelse som skal på plass. De skal også forstå hvordan de forskjellige yrkene kan påvirke deres generelle helse for resten av livet. De må ta et valg. Og det å ta et valg uten å ha fått lært hvem de og hva de virkelig kan være gode i, det er ikke lett.
Uten tvil trenger vi å utvikle flere dyktige «hånds arbeidere», som vi kaller dem som arbeider med sin kropp. Men det betyr ikke at de ikke bruker sin hjerne eller åndskraft. Vår hjerne er så stor at det blir feil å si at hjernen kun er en mental hjernearbeiders materiale.
Glem ikke at det er hjernen som styrer kroppens funksjoner.
Vi bør begynne å dele opp våre talenter og muligheter tidlig i skoleopplæringen, og skoleverket bør legge opp langt flere felles opplæringer for alt arbeid som angår vår hjerne og bruk av hjernen.
Fordi forskjellige valg av hånds yrkesarbeid er så lik en kirurgs, økonoms eller ingeniørs bruk av hjernens kapasitet, så kan ut- dannelsen like gjerne vært for en snekker eller rørlegger eller en elektrikers grunnforarbeid.
Dette fordi denne type arbeid har alle de samme behov for å bruke sin fantasi og evne til å se, høre, føle, eller fornemme hva som skal skje i en kropp, i et rør eller i en annen type materiale Det handler om sansen for romfølelse, respekt for dem de arbeider med og en sanse for dimensjoner og hurtighet.
I sitt arbeid er de tilstedeværende og da er man ofte i en annen verden uansett yrke, de er i et informasjonsfelt hvor også hjernen har tilgang.
Jeg kaller det for Åndsverden, det usynlige og det uoppnåelig og uforståelige stedet som vi ikke vil gi sitt eget navn. Men alle bruker det, så hvorfor ikke dele opp verden slik den skal være?
Vi trenger å forandre litt av de rigide opplærings systemene vi har ved våre valg av universiteter også. Alt arbeid er nødvendig, så grunnopplæringen må være at alle skal ut i arbeid, og at alt arbeid må passe til behovet vi har i vårt samfunn.
Vi må begynne å lage store felles universiteter for alle typer mennesker og for alle typer arbeid som dekker de behovene vi må ha for å kunne utdanne folk til å samarbeide, slik at alt vil henge sammen, ingen skal falle utenfor fordi personen ikke passer inn i et enkeltmanns studie, fordi de er gruppe arbeidere. Egentlig er vi alle det, og det må ikke oversees. Ingen skulle heller utdannes til å bli en LEDER, vi er for mangfoldige for det. Det vi trenger er en leder grupper, slik at alle kan bli tatt på alvor.
I vårt farge opplegg er det ikke et organ i vår kropp som kan greie seg uten hjelp fra andre. Alle våre 7 farge energier er vel innforstått med at de og organet er ett og at alle fargene er en for alle, og alle for en.
Det er forståelse for at vi i vår tid har en stor klasseforskjell, ikke bare når det gjelder penger, men i utdannelses verden også. Det ligger en skygge av uoppnåelige fordeler ved selve utdannelsen fra 1steklasse og ungdomsskolen til videregående skoler, der vi skiller ut folk. At det muligens ligger en misforståelse når det gjelder vår hjernes forstand allerede her, kan være mulig. For vi skulle ha kommet lengre i den likestilt opplæring enn å dele dem i to grupper i ungdomstiden.
Det å lage utdannelses universiteter fordelt på 2 IQ intelligenser, mens de resterende 5 IQ vurderinger blir til en annen klasses personer, viser ikke akkurat til klokskap eller forståelse av hva et menneske er. Det ligger en skygge av fortidens tanker og gjerninger i dette, når man tror at de som blir utdannet til kirurg eller lærer i matte. er et bedre menneske og har en større IQ enn en rørlegger, slike tanker skulle ikke eksistere i vårt samfunn. Det skulle kun ha eksistere en form for et Universitet for alle, men med rikelige muligheter til å skifte studievalg gjennom en felles utdannelses tid. Teoretiske og praktiske arbeids opplæringer er to forskjellige opplæringer som hjernen utmerket forstår og styrer, hvorfor kan ikke vi gjøre det samme på våre Universiteter ?
Vi trenger å arbeide sammen og la alt arbeid være verdt det samme.
For hva vil skje den dagen alle de som blir kalt arbeidende folk legger ned sitt arbeid?
Og hvem er det som bestemmer hvem som er bedre enn andre ?
